Thursday, June 25, 2020

Norgesferie, del 2: Det glade sørland

Noen nordmenn klager og jamrer seg over at man ikke får reise på sydenferie i år, men løsningen finnes jo i vårt eget land. Sørlandet er helt klart Norges syden!

For snart to uker siden fikk jeg den ultimate feriefølelsen da jeg reiste til Grimstad og Kristiansand, og termometeret viste godt over 25 grader hele turen. Riktignok har jo hele Norge hatt slike temperaturer den siste tiden, men hear me out. Sørlandet er annerledes. Sørlandet er sommer. Sørlandet er sol, is, og bading, og menn i båtsko som beholder redningsvesten på mens de går på butikken. 

Reisen startet med tog fra Ås til Oslo, og en rundt fire timers busstur videre fra Oslo bussterminal til Grimstad. I Grimstad sto det mye kos på programmet; først en iskaffepause, så litt (vindus)shopping i de mange små butikkene i sentrum; Riips, Høyer, Meretes Atelier Lysthuset, og Littanna. Om kvelden ble det selvfølgelig middag og en drink på Apotekergaarden, som jeg faktisk vil påstå er min yndlingsrestaurant i hele Norge, eller kanskje verden? "Alle byer fortjener et sted som Apotekergaarden," sa jeg flere ganger i løpet av kvelden. Et avslappet og sjarmerende sted hvor man kan nyte god mat og drikke, og slå av en prat med de hyggelige ansatte. Et insider-tips er å bestille drinken Svaberget, min favoritt, som ikke står på menyen lenger. 

Apotekergaarden


Baren på Apotekergaarden

Min favorittdrink, Svaberget


Dag to i Grimstad gikk vi oss en tur gjennom sentrum ned til sjøen og langs brygga til Torskeholmen. Der kjøpte vi fiskekaker hos Fiskernes salgslag som vi spiste mens vi gikk videre. I Byhaven spilte Grimstad Musikkorps konsert i den friske brisen, og publikum holdt god avstand og hørte på korpsmusikken mens notene fløy gatelangs, mens humøret var på topp! 
Grimstad byr på mange sommertegn, blant annet brennmaneter.
Det ble ikke noen svømmetur denne gangen, for i sjøen var det invasjon av brennmaneter. Hver gang vi kikket i sjøen ble vi møtt av et oransje syn, som ikke så ut til å forsvinne med det første, dessverre. Likevel nøt vi godt av det fine været, og fikk nøye oss med å kjøle oss ned av vinden. 

Christiansholm Båthavn i Kristiansand
Turen gikk videre til Kristiansand, som var mitt hjem i 2014-2015. Idet jeg gikk av bussen i Kristiansand innså jeg at det var fem år siden jeg flyttet derfra, og jeg kan ikke forstå hvor tiden har blitt av, eller at jeg såvidt har vært tilbake i løpet av de fem årene. 

Iskaffestopp sammen med Elin på Drømmeplassen i Kristiansand
Fotostopp på Christianholm Festning
Ispause med Maren på Sval i Kristiansand
I Kristiansand var det enda varmere, og feriestemningen var til å ta og føle på i hele byen. I Kristiansand ble det selvfølgelig tid til både iskaffe på Drømmeplassen og hjemmelaget is hos Sval. Det ble også en tur langs bystranda, hvor de badelystne gjestene til tross for koronatiltakene lå tett i tett og solte seg. Istedenfor sand mellom tærne ble det derfor en fotostopp på Christianholm Festning med utsikt helt til Danmark! (Neida). Fint var det uansett, og det hele ble toppet med en seiltur under blå himmel og over knallblått hav.


Kristian har peiling på seiling

Livsnyter! 
I det hele tatt skal det mye til å ikke få feriestemning når man befinner seg i Norges syden. Isen smaker bedre, måkene skriker ikke i tritonusintervall, og sørlendingene snakker så spesielt at du faktisk begynner å tro at du har landet i utlandet! Takk for denne gang, Sørlandet! 

Wednesday, June 24, 2020

Er kulturen virkelig så viktig? - Hva jeg har sett, hørt og lest våren 2020

"Er kunsten virkelig så viktig? Da jeg satt og hørte på Mahlers tredje symfoni, kunne jeg like gjerne gått meg en tur i naturen. Ville ikke det gitt samme opplevelsen?"
"Tja? Ville det?" Schubert har vanskelig for å snakke nå.
Han stotrer som en gammel mann. Det skyldes kvikksølvforgiftningen og nummenheten i tungen. "Så tenk deg at all denne musikken ikke fantes," sier han. "Du har oppdaget Joni Mitchell nå. Jeg liker henne. Hvis du hører nøyere etter, vil du finne likheter mellom hennes lieder-kunst og min, selv om det er langt fra Canada til Østerrike. Men hva om du ikke hadde hørt henne? Hva om du gikk i naturen uten meg, uten Beethoven, uten din elskede Brahms? Du gikk der, i naturen, uten en eneste tone i hodet. Og la oss ta den tanken et stykke videre. Du gikk der også uten å huske en eneste bok, ikke et eneste bilde du har sett, ikke en skulptur, en teater-forestilling, et uttrykk gjennom dans. Kunsten var der simpelthen ikke. Den var fraværende i ditt liv. Det var bare deg og naturen. Ville du ikke savne noe, tror du? En referanse til noe menneskelig? For noen er naturen nok. Men også naturen er avhengig av et øye som ser, et menneske som reflekterer, en følelse som hever seg opp fra vårt trivielle hverdagsliv. For meg var det aldri et spørsmål om valg. Valget var tatt, fordi jeg var menneske. Ikke alle kan være komponister. Ikke alle kan være bønder heller. Hvem velger for oss? Er det lykken vi ønsker? Å ha det godt, enkelt og hyggelig for enhver pris? Lengter vi ikke heller etter det meningsfulle?"
"Og du tror musikken er meningsfull nok?"
Schubert svarer ikke. Han stirrer ned på tærne sine. Det drypper spytt fra munnen hans. Han er uskjønn, en død enogtredveåring, og han vet det. Han ligger ved siden av Beethoven på kirkegården. Han er glad for å ha Brahms i nærheten også. Han er en nøysom mann. Nøysom i kjærlighet. Nøysom med sin egen berømmelse.
"Spill det som jeg ennå ikke har skrevet," sier han. "Gi deg tid til å lese notene omhyggelig. Da skulle resten være enkelt nok."
Ketil Bjørnstad. Elven. 2007. Aksel Vinding-trilogien.
Utdraget over er hentet fra Ketil Bjørnstads bok Elven, som jeg leste i mai. Utdraget gjorde inntrykk på meg, fordi selv om jeg har brukt de siste fem årene av livet mitt på å studere musikk- og kulturvitenskap, må jeg ofte minne meg selv på hvorfor kunst og kultur er så viktig. Våren 2020 ble en viktig påminnelse for alle og enhver om hvorfor kulturen er en svært viktig del av oss mennesker. Brått ble verden snudd på hodet, og hva satt vi igjen med i hjemmene våre mens vi ikke kunne sosialiseres med andre enn husstandsmedlemmer? Bøker, filmer, serier, musikk. Konserter, teaterforestillinger, radioprogrammer, ja, generelt tidsfordriv. Kultur.

Ikke fordi det betyr noe for den som leser, men fordi jeg er tilhenger av lister, ønsker jeg å skrive ned hva jeg har fylt tiden med i månedene mars, april, mai og juni, hva gjelder kulturelle opplevelser fra mitt eget hjem. Hva hadde tiden i "korontene" vært uten disse seriene, filmene og bøkene? Jeg hadde helt sikkert hatt nok å gjøre, og i disse månedene har jeg riktignok også lest hundrevis av sider med pensum og hatt to eksamener, men uten kulturen hadde jeg nok ligget på gulvet, stirret i taket, og blitt helt fra meg av tanken på hvor verden var på vei hen. Kulturen reddet meg fra virkeligheten, den ga meg noe å tenke over, og lærte meg mye nytt. Så her kommer en liste over alt som har vært meningsfylt, for å bruke Bjørnstads egne ord.

Serier 


  • Charité i krig (Netflix)
  • Self made (Netflix)
  • Community (Netflix)
  • Gossip Girl (Netflix)
  • Space force (Netflix)
  • Love is blind (Netflix)
  • Hollywood (Netflix)
  • Brooklyn nine-nine sesong 6 (Netflix)
  • Mrs. America (HBO)
  • Chernobyl (HBO)
  • Outlander, sesong 5 (Viaplay)
  • Homeland, sesong 8 (TV2 Sumo)
  • Rådebank (NRK)
  • Selvfølgelig timesvis med Friends
  • ... og noen timer med New Girl


Filmer


  • Harry Potter and the Philosopher's Stone (2001)
  • Harry Potter and the Chamber of Secrets (2002)
  • Harry Potter and the Prisoner of Azkaban (2004)
  • Harry Potter and the Goblet of Fire (2005)
  • Harry Potter and the Order of the Phoenix (2007)
  • Harry Potter and the Half-Blood Prince (2009)
  • Harry Potter and the Deathly Hallows - Part 1 (2010)
  • Harry Potter and the Deathly Hallows - Part 2 (2011)
  • The Laundromat (2019)
  • BlacKkKlansman (2018)
  • Whiplash (2014)
  • The Post (2017)

Streaming av konserter

Jeg ser i ettertid at jeg burde vært mye flinkere til å utnytte muligheten for å se fine konserter hjemmefra. Denne listen er så mye kortere enn den kunne ha vært, men savnet etter å gå på ekte konserter og kjenne på stemningen det er å lytte til live musikk, gjorde nok at jeg heller lot være. Likevel synes jeg de konsertene jeg faktisk fikk sett var veldig godt gjennomført, både på og bak scenen.

Bøker 

Bøkene jeg har lest våren 2020. Utdraget øverst i dette blogginnlegget er hentet fra Aksel Vinding-Trilogien av Ketil Bjørnstad.


  • Colson Whitehead: The Underground Railroad (2016) Denne boken handler om slaven Coras flukt fra plantasjen i Georgia, gjennom "The underground railroad", eller Den underjordiske jernbanen. Boken var veldig lærerik og skildret et problematisk samfunn som vi jo vet ikke er helt uproblematisk den dag i dag. En tragisk fortelling, skrevet på en vakker og skildrende måte.
  • Linnéa Myhre: Kjære (2014) En samling av brev til både venner, familie, brødprodusenter, terapeuter og restauranter som har hatt innflytelse på Linnéa Myhres liv. En nydelig og humoristisk samling. 
  • Linnéa Myhre: Meg, meg, meg (2019) Linnéa Myhres fjerde roman, og en fortelling om egosentrisme, Britney Spears-fanatisme, og kjærlighet, selvfølgelig. 
  • Ketil Bjørnstad: Til musikken (2004) Axel Vinding er tenåring, pianist, og bor på Røa i Oslo. Denne boken beskriver livet som klassisk pianist og musikkmiljøet i Oslo på sent 1960-tallet, med både tragiske og lykkelige hendelser. Familieliv, vennskaper og kjærlighet i et eneste stort kaos, samtidig med et press om å være med i Ungdommens pianomesterskap. 
  • Ketil Bjørnstad: Elven (2007)  Dette er bok to i Axel Vinding-trilogien. 

Kommunikasjon med omverden



Jeg har facetimet mange venner og familie, både i inn- og utland, og det har blant annet blitt avholdt flere bruncher med min kjære brunchklubb i København, og quiz, matlaging og tegnekonkurranse på Skribbl, som har tilfredsstilt mine nesten ekstreme behov for sosialisering til en viss grad.

Iskaffe

Jeg vet ikke engang om dette går under "kultur", men det er jo jeg som lager lista. Det er ingen hemmelighet at jeg elsker iskaffe, men i perioden mars-mai 2020 har jeg nok drukket like mange iskaffer som i resten av mitt liv til sammen, og jeg har nytt hver eneste en av dem. Selvfølgelig ble den nye varianten Dalgona prøvd ut, i tillegg til den vanlige islatten, vietnamesisk iskaffe, matcha latte, og den varme varianten Zabaglione al Caffé, som inneholdt blant annet eggepromme... Alt dette var spennende og fint, men savnet etter å få dem laget av en barista ble etterhvert stort, og gleden var enda større da kafeene endelig begynte å åpne igjen i mai.
Influencer-kaffen "Dalgona" 

Fimke på Vietnamesisk iskaffe-besøk. 

Friday, June 19, 2020

Norgesferie, del 1: Jeløya

For snart et år siden vendte vi snuten tilbake til fedrelandet, og flyttet fra storbyen København til bygda Ås i (den gang) Akershus. I løpet av det første året her har vi ikke kikket oss stort rundt i nærområdet, annet enn turer til Ski og Oslo, og gå og sykkel-turer rundt i Ås sentrum og på NMBU (Norges Miljø-og Biovitenskapelige Universitet) sin nydelige campus.

De siste par årene har vi vært så heldige og fått gjort mange reiser, både i Norge, Danmark, Europa og ellers i verden. Etter reisen til Myanmar i desember bestemte vi derfor at det foreløpig var tid for en liten reisepause, og at sommeren i år skulle tilbringes innenfor landegrensene, eller i det minste ikke lenger enn til Nederland. I mars fant vi fort ut at reisepausen ikke bare skulle gjelde for oss, men for stort sett hele verdens befolkning, og det kunne jo sånn sett ikke passet oss bedre at de vi kjenner derfor også kommer til å holde seg hjemme, eller i det minste innenlands, sammen med oss.

For å komme tilbake til begynnelsen; nærområdet. Jeg ble med i facebookgruppa "JA til Norgesferie" og har lest mange nydelige innlegg hvor folk skryter nærområdene sine opp i skyene. Selv er jeg jo en patriot som få, og elsker Møre og Romsdal mer enn noe annet sted på jord. Likevel er jeg alltid interessert i å oppdage nye steder, og har virkelig latt meg imponere av de fine bildene og tipsene folk legger ut i facebookgruppa. En dag oppdaget jeg et reisemål ikke langt herfra, nemlig Jeløya utenfor Moss. Det var Galleri F15 som delte et innlegg om sin kommende utstilling, og la ved noen nydelige bilder av galleriet, uteområdet og kafeen. Det minnet meg veldig om Louisiana Kunstmuseum i Humlebæk utenfor København, som jeg besøkte for snart to år siden og som gjorde stort inntrykk på meg. Istedenfor utsikt til Sverige på andre siden, har Jeløya og Galleri F15 utsikt til Horten og Vestfold. Potato/tomato.

Pumpe luft, og snart klar for sykkeltur! 
Torsdag 28.mai (midt i eksamensperioden, men man trenger pauser) syklet vi til togstasjonen i Ås, og tok med oss syklene på toget til Moss. Derfra syklet vi gjennom sykkelbyen, ja for de hadde faktisk egen rød sykkelsti, og over broen til Jeløya. På Jeløya fant vi ved en tilfeldighet frem til en liten kyststi, som tok oss langs hele sør-østsiden av øya, langs strender, og gjennom skoger, til vi kom frem til nydelige Galleri F15. Det var en fin sykkeltur på mellom 15-30 minutter fra togstasjonen til galleriet. Jeg fulgte ikke med på tiden, for det var bare så fint å være der.





På galleriet satte vi oss først på en benk for å kjøle oss ned etter sykkelturen, og besøkte deretter glassblåseriet Mellem Glass som var galleriets nærmeste nabo. Galleri F15 hadde enda ikke åpnet for sesongen, men som sagt var det mer fristende å reise for området, huset og sjøens skyld enn kunsten. Vi spiste lunsj på en benk foran galleriet, med utsikt mot fjorden, og det var mange som hadde tenkt samme tanke som oss. Stort sett alle bordene utenfor var fulle av glade gjester som nøt godt av solen og utsikten. Etter lunsj gikk vi en tur på området, og fant en skogssti som gikk ned til en liten strand, hvor det passende nok sto en tom benk og ventet på oss.
Et besøk innom Mellem glass.
Galleri F15 sett forfra.
På balkongen henger installasjon til utstillingen Earth, Wind, Fire, Water, som åpnet 16. juni.

Utsikten fra Galleri F15 ut mot fjorden. 

Etter å ha besøkt Galleri F15 syklet vi videre til Refsnes Gods, som jeg også hadde lest om i en facebookgruppe. Godset ble bygget i 1767 og huset en rik reder. I senere tid er det hovedsakelig brukt som hotell og restaurant, og huser kunst av både Edvard Munch og Andy Warhol. Huset og hagen var nydelig, og derfra kunne vi også nyte utsikten over fjorden.
Inngangen til Refsnes gods. 

Refsnes gods sett fra sjøsiden. 
Alt i alt en nydelig dag, hvor vi også var så heldige og ha været på vår side. Jeg vil varmt anbefale alle å utforske nærområdet. Denne turen var bare en 20 minutters togtur unna oss, men var likevel en fin kultur- og natur-opplevelse. Landet vårt har så mye spennende å by på, og jeg gleder meg allerede til å utforske andre steder i nærheten.

Saturday, January 11, 2020

Myanmar observations

In the beginning of 2019, a letter came to our mailbox in Copenhagen, containing an invitation to Ragni and Kaung Htet Aung’s wedding in Myanmar. We were so excited, and immediately knew that we would make the trip to experience this. Knowing little about Myanmar beforehand, we started doing some brief research. During CPH DOX in March (the documentary festival of Copenhagen) we saw the movie “Scener fra et militærdiktatur” (On the inside of a military dictatorship), which gave us a good introduction to the history of Myanmar and its current political situation. 


As the trip came closer, we also started reading travel blogs with tips and info about south east Asia, but even though preparations are king, we still had no idea what was expecting us in this newly opened country. On the plane from Oslo to Bangkok, I was thinking about all the things I still had to learn about Myanmar, the things that can only be learned by traveling there, and by being in contact with the locals. The sounds, the smells, and the little details within the culture, that you pick up along the way. I would like to sum up some of those little details that I explored on our 10 day trip to Myanmar.

  • "Everyone" chews on a little red nut called Betel, which makes their teeth and spit red, and they spit it on the ground so that there are little red spots everywhere on the pavements.
  • The traditional "Longyi" is both for men and women. But we soon found out that the way of wearing it is quite different, as the men's Longyi is tied in a front knot and is called paso, and the women fold it on the side and call it tamein. Our boys found out the hard way on the day of Ragni and Kaung Htet's wedding, as they had folded the Longyi the female way, and the locals kept pointing and laughing at them. Luckily, Kaung Htet was there to help, and carefully made sure the boys were dressed appropriately.



  • Everyone has an iphone or smartphone. We were quite fascinated with how they could walk around with their phone in the sides of the longyi without them falling down and breaking.
  • The locals wear a kind of make-up, thanakha, which is used for both sunblock and aesthetic reasons. The yellow-gold paste is used differently, but I noticed that both men and women use it. Therefore I have a theory that the beauty ideals of men and women are quite similar in Myanmar; men and women both wear the Longyi, and both genders wear the thanakha.
  • If they ask of you want your food "spicy", you are already in trouble. Each time I got asked if I wanted the dish "spicy", and made it very clear that I am not good at eating spicy food, I got a dish so hot I could barely handle the spices. The times I did not get this question, there was no problem. So when they ask "spicy?", the dish is already quite spicy and they just want to know on what level to finish the dish.

  • Sunbathing in Myanmar was quite chill, as we had the pool and the beach to ourselves most of the time. Different parts of the world have different beauty ideals, and one quite distinct one is tan. As we Scandis wanted to take advantage of the sun and get a little color, the Asian hotel guests were not as enthusiastic. Our hotel in Ngwe Saung also hosted guests from China and Myanmar, but none of those guests joined us by the pool before late afternoon, when the sun was about to set. White skin as a beauty ideal was also made clear when I saw this beauty product in a store: 

  • Even though the Burmese people don’t speak a lot of English, we managed to communicate, thanks to their warm hearts and welcoming spirits. The burmese also had such beautiful smiles, and lovely laughs, which quickly turned a stranger into a friend. Being a blonde Scandi girl raging 187cm above the ground, I also made it as a popular photo object with many locals. 


I would like to thank Ragni and Kaung Htet for letting us participate on their big day. We had such a great trip to Myanmar, and are so happy to have learned more about Kaung Htet's home country and culture. We will always remember your special day, and always have Myanmar in our hearts!

At last a little recap of the journey with some of Knut's best shots:

A woman selling vegetables on the street in Yangon.


A visit to Myanmar's biggest pagoda. 


Shwedagon Pagoda in the sunset. 






Driving a tuk-tuk in Ngwe Saung. 


The sunsets in Ngwe Saung were so beautiful


A very happy couple visiting Shwedagon Pagoda on Christmas eve.

- A <3 K




Thursday, October 31, 2019

Looking back at the summer of 2019 - Paros - Greece

In the last week of July, we went to Greece for a little beach vacation together with Makayla. Knut had not been to Greece before, and I had only visited Athens (during winter), and not the islands, so we were both very excited to see the beaches and eat the delicious Greek food.

On Paros we rented an Airbnb-apartment in the village of Dryos. The apartment was typically Greek; white and blue, and with a beautiful view over the beach and ocean. The days were mainly spent on the beach, with a coffee freddo (sweet Greek iced coffee, perfect for a sweet tooth like me), and a dip in the water once in a while.

In the evenings we tried different restaurants in the area, and tasted some really great local food. The northernmost village Naousa was definitely my favorite on Paros. Such a charming town, with white houses, narrow streets, and small design shops. Even though there were a lot of tourists, I didn't think that stood in the way of getting a good experience in the town. They were obviously used to having a lot of people visiting in July, and made the best out of it.

Enjoying our first evening in Naousa. 

Posing in front of one of many beautiful window frames. 

A local sight of squids drying outside of restaurants.

Hand in hand on Antiparos ♥

The sunset seen from the village Parikia. 


Enjoying the beach and the warm weather.
Enjoying a sweet coffee freddo ♥

One of the many churches on Paros. I love the white
and blue colors together with the pink flowers. 
Knut made a new friend.

Makayla picked fruits from a random garden on Antiparos.

Enjoying some local wine in Naousa on our last evening. 

It was a great adventure together with our favorite Texan, and we can't wait to see you again and explore more random places in the world with you! ♥